mandag 15. desember 2014

Kapittel 11, Pest og tap av norsk selvstendighet

Hei!
Det er en helt forferdelig tid akkurat nå! Både jeg, mamma og lillesøster Ida har store svarte byller på kroppen. Jeg vet ikke hva som skjer, og jeg vil virkelig gjøre alt for at vi skal bli friske! Pappa er allerede død. Han var med på et handelskip som kom fra England til Bergen, og mange sier at det er deres skyld at denne sykdommen har spredd seg rundt forbi i Bergen. De sier at det var rotter med på skipet som hadde med seg lopper og spredde dem rundt i hele Bergen. Det er bare et par måneder siden han døde, og han døde sammen med alle de andre som var på handelsskipet. Mamma har vært i sorg siden det, og jeg har prøvd alt jeg kan for å ordne med mat og drikke til oss tre. Jeg har hørt rykter om at sykdommen sprer seg videre til andre byer også, og jeg er livredd for at mamma og lillesøster skal dø! Mamma og Ida er ganske syke. De kaster opp blod og har store blåsvarte byller rundt halsen og armhulene. Jeg begynner å kjenne byllene på kroppen jeg også, men jeg kan ikke være syk! noen må jo være å passe på mamma og Ida så de blir friske. Mange av de andre på godset har vært lenge syke. De fleste kaster opp flere ganger i timen, og det er bare noen få av oss som er friske nok til å tørke bort alt blodet de kaster opp, og til å gi dem mat og vann. Omtrent fem stykker har allerede gått bort, og de voksne snakker ofte om at hele Norge vil bli mindre befolket. Det er skummelt å tenke på at jeg snart kanskje ikke skal leve lenger. Men jeg er mest redd for mamma og Ida. De ligger i hver sin seng og kaster opp blod.

De voksne som er friske nok til å snakke sitter og diskuterer noen rare saker. Jeg har ikke blandet meg så godt inn, men jeg pleier ofte å høre på i tilfelle de vet om noe som kan hjelpe. De sa idag at det ville komme til å bli hungersnød etter at mange av oss er døde. De hadde hørt det fra kirken. Det var derfor viktig at vi samlet alt det vi kunne slik at de overlevende kunne få noe å leve av. I tillegg sa de at både adelen og kirken ville få stort tap, og at de eneste folkene svartedøden var bra for var bondene. Om noen får leve etter denne bylle- og lungepesten vil vi kunne bygge opp nye gods på større jorder, for at det nå ville bli mindre folk som tok seg av sine egne gårder.

Jeg ber og håper på at jeg og min familie skal få være en av de som overlever. Vi fortjener det så mye som vi har jobbet på godset. Jeg håper virkelig at det skjer et mirakel og at både jeg, mamma, Ida og alle andre som er syke vil bli friske.

 Slenger med et bilde jeg har tegnet selv. Her er mamma og Ida, og bak står han som skal redde dem.
- Jenny

Portal, Det norske samlaget, Ståle Dyrvik, Andreas Aase
http://no.wikipedia.org/wiki/Lungepest
http://www.stovnerporten.no/over_a/osikt1m.htm
https://sml.snl.no/svartedauden

Kapittel 10, Samfunn og stat i Norge i middelalderen

Hei! Jeg heter Jenny og bor nord i Norge. Jeg ble født i år 1120 og er nå 17 år. Familien min snakker samisk og er en del av en folkegruppe som bor mest i innlandet og i nord i Norge. Vi bor i siidaer, som vil si at vi bor med flere folk og har samme reindrift. Det er to forskjellige folkegrupper i Norge. De norske og de samiske. Vi er to helt forskjellige folk. Vi har forskjellig språk, forskjellige klær, betaler ulike former for skatt, og har foskjellige tradisjoner. De norske folkene er bor langs kystene, og den eneste kontakten vi har med dem er gjennom handel. Høvdingene blant de norske folkene har nemlig enerett på handel av pelsen vi får av reinen og andre dyr som vi har.

Pappa er en flink mann, som alltid vet hva som skal gjøres. Vi samer liker å flytte på oss avhengig av hvilken årstid det er. De norske folkene lever mest av fiske og jordbruk, mens vi bruker det vi kan på hver årstid for å få mest mulig ut av mulighetene vi har. Vi er nå i mai måned og pappa er på vandring. Han og de andre mennene i siidaen leter etter elver og fjorder som de kan fiske laks i, eller drive med hvalfangst. Dette gjør de hver vår. Vi er veldig glade i fisk, og lever for det meste av dette. Mennene går også på jakt. De jakter på bever og rein, men dette gjør de om vinteren.  Jeg og mamma pleier å veve tepper til vinteren eller lage mat, gjøre reint og passe på barna i huset. Jeg pleier også å ta meg av husdyrene. Om bare et par uker skal pappa og de andre i siidaen gjøre varebytte med de norske folkene. Da skal de bytte mesteparten av reinpelsen de fikk av jakten i vinter mot noe som vi samene trenger.
Pappa og de andre mennene i siidaen som har fått fisk!

For ikke lenge siden kom en samegutt med sine to foreldre fra en annen siida som ikke er så langt fra her. Mamma kjenner godt til de som kommer fra siidaen, og foreldrene til samegutten hadde hørt mye bra om vår slekt. De kom for å spørre meg om mamma og pappa ville gifte meg bort med sønnen deres. Jeg har ikke akkurat gledet meg til denne dagen, men mamma sa heldigvis at hun måtte tenke på det. Jeg kjenner ikke samegutten, men han virket egentlig ganske snill. Tingen er at jeg ikke har lyst til å gifte meg med noen jeg ikke har sett før, men det er bare slik det fungerer. Mamma er heldigvis forståelsesfull, og hun sier at jeg skal bli kjent med ham før de bestemmer seg om jeg skal gifte meg eller ikke.

Idag har mamma og jeg fremstilt masse smør og ost. Vi har fått melk fra husdyrene våre, og har begynt å produsere slik at vi har nok til vinteren. Håper vi klarer å lage en del idag, slik at vi kan begynne å lage klær til alle de nye barna som blir født i siidaen!
- Jenny

Kilder:
Portal, Det norske samlaget, Ståle Dyrvik, Andreas Aase
http://www.maihaugen.museum.no/lblve/middel/middel.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Siida
http://no.wikipedia.org/wiki/Samenes_historie

Kapittel 9, Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge

Hei!
Mitt navn er Jenny, og jeg er 17 år. Jeg ble født i år 844. Jeg bor i et langhus ute på landsbygda sammen med mamma, pappa, mannen min Håkon, mine seks søsken, besteforeldrene mine, og tanter og onkler. Vi bor sammen i et rom. På midten av gulvet har vi et ildsted som gir oss lys og varme. I tillegg har vi en liten vannstasjon som vi kan drikke fra.
Idag er det lørdag og 5 februar, noe som betyr at det er den store badedagen! Jeg og min familie pleier å bruke lørdagen til å bade og vaske oss i saunaen utenfor gården hver lørdag. Jeg og lillebroren min Mads pleier alltid å glede oss så mye til lørdagen. Vi har nettopp komt inn i hungersmåneden sier pappa, og vi må spare ekstra mye på maten vår. I februar er det nemlig vanskeligere å få tak i mat. Vi pleier som regel å få spise brød, grøt, fisk, frukt,kjøtt og forskjellige andre ting som vi får tak i med de redskapene som jeg og min familie eiger. Jentene i slekten pleier å stå for maten, mens mine brødre og noen av bestefedrene mine får tak i den ved å gå på jakt, fiske eller drive med jordbruket.

Håkon, pappa og hans brødre reiste for noen uker siden med skipene sine. De skal reise langt sier mamma, og hun virker veldig bekymret for dem. For Håkon er det første gang han er på handelsreise. Pappa har lovet meg at han skal passe godt på ham, og lære han alt han kan. For bare en liten stund siden reiste en av de nærmeste naboene bort fra gården. Hele storfamilien var med på skipet, og mamma fortalte meg at de aldri kom tilbake. Grunnen til at de ville reise så langt og ikke komme tilbake var fordi de hadde lite jord på gården sin. Det var ikke lenge siden de kom hertil, og pågrunn av den store veksten av befolkningen var det visst vanskelig å finne en bra plass å bo. Heldigvis for oss har vi hatt denne gården gjennom generasjoner
 her er Håkon fremderst og pappa sitter bak ham. De var klar for en lang reise.

Idag har jeg og storesøsteren min vært ansvarlige for maten. Vi fikk hjelp av bestemor og mamma. Sola stod rett over middagfjellet, noe som betyr at det var tid for middag. Jeg måtte først si fra til bestefar i smien. Han holder på å lage ljåer slik at vi har det utstyret som trengs når våren kommer. Deretter måtte jeg hente alle barna som var ute og lekte i snøen med tante. Tante er flink med barn, og stiller alltid opp uansett hva de trenger. Da alle kom å satte seg ved ildstedet, spiste vi. Vi spiste et godt måltid, kanskje det aller siste gode måltidet denne måneden.
Maten vi lagde

Nå skal jeg hjelpe tante med å legge alle barna, så nå må jeg nok gå!
Godnatt!

Kilder:
Portal, Det norske samlaget, Ståle Dyrvik, Andreas Aase
http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=2357
http://www.arild-hauge.com/familie.htm

tirsdag 9. desember 2014

Kapittel 8 - middelalderen i Europa

Hei!
Jeg heter Jenny og er 17 år. Jeg ble født i år 843, altså det året hvor Frankerriket ble delt i Østfranken, Vestfranken og Midtriket. Jeg ble født i Vestfranken, som nå er landet Frankrike. Jeg og familien min lever på et gods med 17 andre familier, og vi eiger fire sauer, 2 kuer og en hest. Pappa jobber for godsherren på godset, og hver dag jobber han og lillebroren min Emil med å skaffe føde til familien vår. Vi har vår egen jord på godset hvor vi får all maten ifra. På jorda dyrker vi forskjellige grønnsaker og hvete som vi kan bruke selv, og som vi må gi i tributt til godsherren og kirken.

Idag var pappa og Emil ute for å jobbe på domenejorda. Det er den jorda som godsherren styrer selv, men som bønder er vi nødt til å arbeide et par ganger i året. Heldigvis er det bare guttene som gjør slike ting, vi jenter hjelper til med huslige sysler på godset. Jeg og mamma var våkne før sola hadde stått opp, og sammen med min veninne Ida og hennes mamma gikk vi for å hente vann. Turen bort til elven tar ganske lang tid, men det er gøy så lenge jeg får være med Ida. Vi har det alltid så koselig når vi går bortover markene, og vi prater om alle slags ting. Ida fortalte meg igår at det hadde vært så kaldt i hytta deres at de måtte ta inn sauene slik at de kunne varme seg på dem. Mamma er flink til å veve, så jeg og min familie har gode og varme ulltepper som vi sover med.
Da vi kom hjem igjen med fire bøtter vann hver tok vi med oss den ene bøtten til bakerovnen, som vi hadde fått tillatelse fra godsherren til å bruke. Vi skulle bake brød til både godsherren og vår egen familie idag.

Godsherren har nettopp kjøpt inn nytt utstyr slik at det skal bli lettere å arbeide på jordene. Det kalles en vendeplog. Hestene har også fått nytt utstyr slik at de klarer å puste mens de jobber, og dette er laget av bogtre. Pappa og Emil er ikke lengre så slitne etter jobben, og de får laget mye mer varer som går til godsherren og landsbypresten.
Vendeplogen til godsherren

Nå står jeg og mamma og lager suppe til kveldens middag. Pappa og Emil er nok kjempesulnte når de kommer hjem! Vi har også laget ost, så maten idag er skikkelig luksus!
Nå kom akkurat pappa og Emil hjem, så jeg må stikke å spise!
Suppa vi skal spise, nam!

Kilder:
Portal lærebok , Ståle Dyrvik, Andreas Aase, Det Norske Samlaget
https://snl.no/bonde
http://www.klasserom.net/130/elev13016/sport/foydalismen.pdf